Pegasus Helicopter flyr igjen.

For 11år siden var Pegasus Helicopter ute å fly. Den gangen fly de over Østerdalen og de gjorde hva de kunne for å utslette den lille norske ulvestammen vi hadde her i landet.

Denne gangen går de hardere til verks. Nå skal de fly over Follos skoger for å sprøyte skogen med Roundup som inneholder giftstoffet gyfosat.
Nå er det ikke slik at Gyfosat øyeblikkelig vil drepe det som er av dyr og fugler i området så vi vil ikke bli vitne til et massemord. Det er kanskje dette som gjør saken så farlig. Går man en tur i skogen dagen etter sprøytingen vil man ikke merke noen forskjell. Ingen døde dyr og fugler vil ligge strødd, så man tenker kanskje at ”dette kan da ikke være så farlig”

Det som er et viktig poeng her er at dette vil virke over tid. Skogen vil gå over til å være en mono kultur hvor det lever svært lite med andre dyr og fugler. Dette er en endring som skjer over tid og som man derfor ikke legger så godt merke til.

 

Det man vet om glyfosat og deres virkning kan man lese om her:

www.vkm.no/dav/b2facc2fc3.pdf

 

En av de tingene som er intresangt i denne rapporten er at den ikke tar for seg hvordan glyfosat vil virke på insekter. Insekter er en viktig del av det biologiske mangfoldet.
En annen ting er at glyfosat-baserte ugressmidler som Monsantos`s Roundup vil resultere i deformiteter hos fugler.
Dr. Andres Carrasco, en ledende embryologist ved universitetet i Buenos Aires medisinske skole og det argentinske nasjonale forskningsråd, oppdaget at glyfosat-baserte ugressmidler kunne resultere i deformiteter i kylling embryoer

 

Menneskene som lever i områder i Argentina hvor man sprøyter med roundup vil nok heller ikke være enig i at dette er helt ufarlig. En ny vitenskapelig studie indikerer at Roundup, en av verdens mest brukte ugressmidler, kan forårsake alvorlig skade på embryoer.

 

Viltprofessor Olav Hjeljord ved Universitet på Ås advarer også mot dette og viser til at dette vil gi økologiske ødeleggelser på en helt annen måte enn mekanisk rensing av skog. Han sier til Østlandets Blad at denne teppesprøyting tar maten fra fugl og dyr.

 

Jeg foreslår at du som leser av dette klikker deg inn på:

http://www.underskrift.no/vis.asp?kampanje=3753

og skriver under oppropet mot bruk av glyfosat i Follos skoger. Del gjerne både linken og dette innlegget med alle du kjenner.

MVH

Gammelars

Likestilling er vi der?

I dagens Norge skryter vi av alt det fine arbeidet vi gjør for å få fullstendig likestilling. Lik lønn for likt arbeid. Retten til pappaperm etc
Dette er vel og bra men hvor langt kommer vi hvis den norske handelsstanden skal fortsette med å innprente oss at det er forskjeller og at de er store.
Plakaten under fant jeg i Storgata på vei hjem fra jobb.
Hva forteller den?
Jeg leser av denne plakaten følgende små ting.
Kona har ikke kapasitet eller råd til å kjøpe seg smykker selv. Jeg som mann i huset må gjøre det. Da forteller også plakaten meg at kvinner ikke bør eller skal jobbe. Det skal menn gjøre og menn skal skjemme bort kvinnen med det som tradisjonelt skal være kvinne ting.
Jeg leser også av plakaten at jeg høyst sannsynlig er utrolig feminin. Dette siden jeg faktisk går med smykker og de er av gull.
Skal ikke menn kunne gå med smykker? Kunne det ikke like gjerne stått
Skjem bort din mann, det er jo snart farsdag.
Min far er forresten ekstremt feminin for han går med mer smykker enn meg. Burde det ikke stått ”Skjem bort din partner”

Dette er ikke det eneste eksempelet på at handelsstanden jobber mot likestilling. Det finnes en masse frisørsalonger som opprerer med et to prissystem
En pris for menn og en pris for kvinner.
Burde ikke dette vært for langt å kort hår? Har ikke menn rett til lamgt hår og er min kone maskulin siden hun har klippet seg kort?
Bilannonser henvender seg i hovedsak til menn. Baby reklame henvender seg til kvinner. Jeg er far og jeg vil gjerne ha reklame som er relatert til menn også.
Jeg vil holde på min rett til å være far og kjøpe saker til min datter.
Jeg mener at vi som forbrukere nå bør bli mer oppservange og si i fra. Si at dette finner vi oss ikke i lenger. Handelsstanden og reklamebransjen burde komme seg ut av 60tallet og inn i 2011.
MVH
Stein Valkoinen

Storgata Tromsø

Elva

Det lille fjellvannet lå lunt til langt inne på Hardangervidda. Det var nesten formet som en gravid mage der lå og solte seg mellom slake fjell. Lunt og stille lå det. Vannet hadde vært stillestående hvis det ikke hadde vært for den lille bekken som rant ut i sørenden av vannet.

Her slapp vannet seg ut med et lite plask før det på nytt la seg rolig å stille i en kulp. Vannet liksom sirkla rundt en stund før det slapp seg sakte vider nedover bekken. Sakte men sikkert sivet det til mer vann fra ås sidene. Bekken vokste sakte men sikkert på sin slake ferd der det randt sakte nedover vidda. Det gikk så rolig for seg at en fjellvandrer kunne gå i flere kilometer uten å oppdage at bekke hadde vokst seg større.

Enda at stykke nedover vidda hadde bekken vokst seg til ei bitte lita elv. Ei elv som stadig fikk mer og mer vann i seg på sin rolige vei ned mot flatlandet. Tilsig fra andre bekker og åssider som stadig ble brattere gjorde at elva vokste nesten ubemerket. Lyden av den lille elva var nesten som barnelatter der den klukket og surklet nedover åssidene på solfyldte dager, men innimellom under regnværstunge netter med lyn og torden kunne lyden stige og det var nesten som den lille elva skrek av vrede.

Flere mil nedenfor det lille vannet kasta elva nedover noe stryk. Her kom det også inn flere småelver og plutselig var ikke elva så liten lenger. Bruset ble større og hastigheten økte. Fremdeles kunne den roe seg en liten strekkning eller to, men som oftest så lekte den seg nedover. Nå hadde den vokst såpass at den tok med seg kvist og kvas fra elvebredden. Alt den fant intresangt av småting rev den med seg og lot leke i strømmen mens den stadig og uten frykt eller tanke kastet seg utfor små hyller eller stup.

Elva vokste stadig på sin vei ned mot lavlandet. De små lydene den hadde hatt lenger opp ble snart til mektige brøl der den kastet seg utfor stadig større stup. Det så nesten ut som den vokste av seg selv. En fjellvandrer vill nå hatt problemer med å krysse. Elva ble dyper og fikk på en måte et større innhold og volum. Den nærmet seg snart det siste spranget ned mot dalen.

Rett før den kastet seg ned fra fjellet og ned mot dalen og skogsgrensa var det nesten som om den stoppet opp en stund. I stille bakevjer gikk vannet sakte rundt i ring mens det kvitta seg med kvist og kvas. Det var nesten som den stoppet opp i ettertanke før den kastet seg utfor i rasende fart. Med et energisk brus forlot den fjellet og raste utfor kanten på sin vei mot dalen. Langt der nede landet den i et brøl og kaskader av vann.

Her nede i dalen blei elva enda dypere. Nå var den blitt en kraft som var med på å forme omgivelsene rundt seg merkbart. Busker, trær ja noen ganger biter av elvebredden tok den med seg. Det var kraft i elva nå selv om den randt rolig av sted gjennom dalen. Fremdeles smal var den vansklig å paddle. Strømmen var stri og bestem selv om alt så ut til bevege seg rolig avsted. Flere steder på ferden nedover fantes det små bakevjer hvor elva la fra seg busker og små trær som den ikke ville ta med seg videre. Det var nesten som om den kvitta seg med overflødig balast.

Etter som dalen viet seg mer ut voskte elva sakte. Den ble bredere og bredere der den nesten fylte hele dalbunnen. Etterhvert som elva vokste i bredde blei strømmen svakere og nå lekte både kajaker og kanor på elva mens den sakte seig nedover på sin lange ferd mot havet. Fremdeles kunne elva få noe av sin tidligere kraft og styrke under uvær. Når regnet hølja ned kunne elva brøle i sinne. Da hendte det fremdeles at den formet terrenget rundt seg og reiv med seg både trær og hus.

Etter mange mil gjennom dalen seig elva sakte ut og ned i lavlandet. Det gikk nesten ubemerket for seg. Den bredde seg utover og mistet på en måte noe av kreften sin. Det var nesten som om noe av vannet forsvant ut i intet. Her nede lekte selv robåter seg ute på elva. Selv det værste regnvær kunne ikke vekke til live det gammle brølet i elva. På det meste kunne den kanskje brumme litt gomodig når det sto på som værst. Nå seig elva bare sakte nærmere og nærmere havet. Det var som om den hadde mistet mye av sin kraft der den sakte sklei gjennom landkapet. Det var nesten som om den mista mer kraft for hver kilometer den nærmet seg havet. Helt nederst vad havet fantest det nesten ikke lyder i den lenger. Den skle bare rolig med der landskapet ville den skulle ferdes. Helt nederst hvor elva sluttet forsvant den bare sakte ut i det store mørke havet og forsvant. Her, etter evlvemunningen var det ikke lenger noen som snakket om den. Ingen rodde eller lekte seg i den. Ingen snakket om den, det var bare stillehet og glemsel i det storemørke havet.

Stein Arnesen. Tromsø 20-02-2011

Tromsø

GammeLars på vei til Romjulsfest. GammeLars vil påpeke at flanels skjorter igjen er høyeste mote men at man må bære de med stolhet. Bærer man en flanels skjorte riktig er man mer sexy enn Kurt Cobain.

GammeLars har da også alltid sagt at Kurt Cobain bare kan gå å legge seg når han entrer rommet med karsken i koppen.

Ha en herlig romjul og et helt herlig godt nytt. Må selv første Januar ose av roser og Lavendel.

GammeLars

Aldri en kjedelig dag med FRP

Pathfinder thru life vil i dag se litt på uttalelsene som Gruppeleder Aud Helene Martinsen i Fremskrittspartiets sametingsgruppe kom med for noen dager siden. Uttalelsen var som følger:

selvmordsstatistikken blant unge samer er sinnssykt høyt. Verste scenario er jo det at den blir høyere. Er det på grunn av det at samiske foreldre har pålagt og presset ungene sine til å ta samisk på skolen? Eller er vi kommet dithen at det er blitt omvendt rasisme, at det er foreldrene som tar valgene til ungene sine? Jeg får sikkert mange mot meg, men jeg tror at det er foreldre som presser ungene sine til å være samer

Pathfinder thru life vil først påpeke at dette er et alvorlig problem som kanskje ikke burde bli harselert med men Pathfinder thru life finner uttalelsen til Aud Helene Martinsen så ille at han ikke kan la være. Dette siden Aud Helene Martinsen er så langt ute på de blå vidder at det er uttalelsen Pathfinder thru life finner grunnlag for å tenke litt høyt rundt, ikke selve problemet.

Det første Pathfinder thru life merker seg er at Aud Helene Martinsen tydeligvis mener at man ikke kan bli født Same. Man kan bli født av samiske foreldre, men så lenge man kun lærer norsk i skolen så vil man forbli norsk resten av livet og slik slippe unna alt som har med depresjoner og selvmordstanker å gjøre.

Pathfinder thru life undrer selvsagt om dette også gjelder pakistanere, iranere, japanere og alle andre som bor å lever i Norge? Slipper man bare unna å lære morsmålet sitt vil man bli en god norsk statsborger som setter sin stemme på FRP i neste valg og alle valgene som følger?

Pathfinder thru life er selv av minoritetsbakgrunn. Hans røtter er fra Finnskogen i Norge. Direkte etterkommer av finner som vandret inn på 1600 tallet. Det finske språket besto lenge i regionen. Nitahå-Jussi var den siste finskspråklige på Finnskogen. Han vandret bort i 1964. Sikkert siden han måtte lære finsk som barn. Hadde han sluppet unna å lære finsk ville han sikkert ha vandret rundt oss den dag i dag selv om han nå hadde vært 137 år gammel.

Pathfinder thru life kan vel etter Aud Helene Martinsen sitt utspill bare takke den norske regjeringen for at han i dag slipper å slite med mørke selvmordstanker. Tenk om han hadde måttet lære seg finsk (samme språkgruppe som samisk og derfor meget relevant sammenligning) på skolen. Hans liv hadde sikkert vært talt for lenge siden.

På den annen side finner ikke Pathfinder thru life utspillet til Aud Helene Martinsen i tråd med FRP sin innvandringspolitikk. Pathfinder thru life undrer på om Aud Helene Martinsen har tenkt over dette. I følge Aud Helene Martinsen vil jo alle som må lære sitt morsmål ved siden av norsk, straks begynne å tenke mørke tanker og etter vært ta sitt eget liv. Dette tilsier at FRP egentlig ikke behøver å være mot innvandring. Alle vet jo at innvandrer barn lærer sitt eget morsmål hjemme og har rett til morsmålopplæring på skolen. På skolen lærer de selvsagt også det språket som vi snakker i dette skrinne landet, nemlig norsk.
Skal vi følge Aud Helene Martinsen sine uttalelser, vil jo nå alle innvandrerbarn begynne å ta selvmord. Dette vil jo i praksis bety at man egentlig ikke trenger noen innvandringspolitikk i dette landet. Landet vil forbli norsk for alltid. Alle andre grupper vil dø ut.
De som lærer seg norsk og kun norsk vil jo i følge Aud Helene Martinsen bli norske, uansett hudfarge og politisk ståsted.

Pathfinder thru life tenkte først over muligheten til at Aud Helene Martinsen kun mente Samer og ingen andre folkegrupper når hun kom med disse uttalelsene, men har etter ettertanke funnet ut at så Same fiendtlig kan slett ikke FRP politikere være. Det ville grense til Nazisme. Pathfinder thru life har derfor tatt som utgangspunkt at Aud Helene Martinsen mener at alle folkegrupper som oppholder seg i Norge, straks vil begynne å tenke på selvmord hvis de må lære sitt morsmål ved siden av det norske språket (Pathfinder thru life undrer litt på om dette også vil gjelde hvis man må lære engelsk på skolen, isåfall er han i faresonen)

Pathfinder thru life vil til slutt rette en stor takk til Staten Norge som i mange år forfulgte oss Finske innvandrer og tvang oss til å kun snakke det eneste språket som kunne redde oss fra selvmord, nemlig Norsk.

Norges høyeste grantre

En gang i 1750 falt et lite granfrø ned til jorden. Det falt på en uheldig plass. Det landet i en V-dal mellom skjervangen og Setten langt inne i de dype mørke granskogene på Hedmark. Dette hendte den gangen veien forbi bare var et lite tråkk.
Alle som har hatt litt motgang her i livet vet at mørke kan gjøres om til lys. Det virket nesten som om granfrøet viste dette. Det hadde livets lyst og selv om det vokste opp i en trang mørk dal, strakk det sine små stengler ned og skjøt skudd opp. Stenglene ble etter som årene gikk til livskraftige røtter og skuddene vokste i en fart som ingen av trærne rundt klarte å holde takt med.
Det tok ikke lange tiden før treets topp var på høyde med de andre trærne i området. Ja det overgikk dem faktisk.
Vandrere på stien begynte å legge hodet bakover og sikte mot toppen og stjernene når de gikk forbi.
Stien ble etter hvert som årene gikk en kjerrevei. Flere folk begynte å fare forbi og treet ble etterhvert et kjent å kjært landemerke der det sto lagom plassert mellom to store sjøer.
Det lange ræklete treet fortsatte å vokse etter hvert som trafikken steg å veien ble utbedret. Tømmer-renne ble bygd i bekken som gikk forbi men treet overlevde.
Andre trær i området ble felt og brukt som matriale men huggera likte tydligvis å hvile øynene på dette lange rækla av et tre.
Utpå 1900 tallet ble Riksvei 21 annlagt. Nå gikk det snart stortrafikk forbi treet. Det tok ikke mange årene før treet hadde overlevd to verdenskriger og var blitt landskjent.
Fremdeles kikket folk opp og lot blikke hvile mot stammen. Lot det vandre til toppen slik at tankene virklig kunne fly.
41,5 meter ble treet i sin fulle lengde. Norges høyeste grantre. Jeg fartet forbi stedet for første gang i 1964. Husker ikke så mye av det, siden jeg bare var en månde eller to den gangen.
I senere tid tok min bestefar meg med dit. Som treåring fikk jeg kjenne og føle på barken. Jeg husker fremdeles at jeg la hodet bakover og lot blikke hvile seg oppover stammen.
41,5 meter er høyt for en treåring. Det er faktisk ganske høyt for en voksen også.
Siden den gangen har jeg ikke tall på alle de gangene blikket mitt har hvilt seg til toppen. Tankene fikk liksom fritt spillerom slik. De tok sats fra toppen å kunne fly utover hele verden og lenger atpå.
Nå har Grantreet lagt seg til hvile og røttene har sugd sine siste dråper med friskt regnvann for siste gang. Ingen flere stormer, ingen flere lynnedslag.
Det var ikke naturkreftene som la dette store lange rækle av et tre i bakken men en motorsag.
Han som førte denne sagen har heller ingen skyld i tragedien. Han gjorde bare sin jobb og la ned treet etter at det flere ganger har blitt utsatt for vandalisme de siste årene.
Folk har tent på treet, brukt sag på treet, hoggd i treet samt brukt motorsag på treet. Dette ble til siste for mye for Grana som har voktet færdarvegen mellom Skjervangen å Setten de siste 260årene. Treet ble felt av Aurskog Høland komune for å unngå en trafikkulykke og treet var så godt som dødt da dette skjedde.
Hvilke mørke krefter som har husert i disse som har vandalisert treet vet jeg ikke men jeg håper at de som treet etterhvert vil finne frem mot lysere tider og finne fred med seg selv.
En ting er sikkert. Neste gang jeg ferdes langs veien her kommer blikke mitt til å hvile lenge på rota av treet og tankene mine vil følge det til topps før de flyr vidre ut i verden.
Slik sett har vel treet ikke bare blitt et landemerke men også et merke i livet til alle de av oss som har hatt vår vei forbi mens det enda sto der stolt og høyt.
Pathfinder thru life

Likestilling, er vi der?

For en stund siden var jeg på besøk i et av våre naboland og på en av mine kvelds vandringer fant jeg en bil med noe reklame på pansere. Nysgjerrigheten var vakt og jeg vandret bort til den for å studere reklamen.
Å gjengi bilde samt resten av mine tanker rundt det vil kanskje bli oppfattet som et angrep på likestillingen, men jeg våger likevel å sette bilde på trykk samt skrible ned mine funderinger.

Som alle kan se av bilde er det fult mulig i dette landet å leie en kone for en dag eller fler. Dette er selvsagt en praktisk ordning hvis man vil ha en forretningsforbindelse over på middag, få fikset opp leiligheten, eller bare ønsker litt selskap av og til.

Nå vil kanskje noe allerede si at jeg har tråkket over likestillingens grenser, men jeg vil heller si at jeg har gjengspeilet samfunnet slik det faktisk er.
Alle dere lesere som er gift eller har samboere kan jo bare ta frem stoppeklokka en ukes tid og måle tiden husets kvinne bruker på husarbeid (klesvask, oppvask, matlaging, husvask og slike ting) og sammenligne det med mannen i huset. Resultatet er kanskje skremmende.
Nå har jeg selvsagt møtt menn som rettferdiggjør dette (jeg er selv en av disse) med at de jo gjør andre saker som husets kvinne ikke kan belastes med (her tråkker man allerede langt over grensene som et likestilt samfunn bør ha i sin unnskyldning)
Disse saken er ofte gressklipping, dekkskifte, snømåking etc, men seriøst. Hvor vanskelig er det å kjøre ned bilen til verkstede og ta en kaffe mens man sludrer lett med mekanikeren? Er det ikke kanskje slik at man helst selv vil bruke det nye leketøyet, sittegressklipperen med plass for ølboksen? Snøfreseren man kjøpte i fjor som kan kobles på firehjulstraktoren man bare måtte ha vil man jo helst ikke at lille konemor/samboeren skal begynne å kjøre for den vil man ha for seg selv.

Nok om likestilling og hvem som gjør hva. Det jeg fant morsomt med dette skiltet var selvsagt at det hadde en helt annen betydning på landets språk. Jeg ruslet derfor stille hjem og fant frem ordboka.
Kone betyr maskin.
Dette er altså stede man kan ringe til for å leie en vaskemaskin, oppvaskmaskin, støvsuger etc Nettopp som jeg startet med i innledningen. Man leier en kone for en liten stund slik at man får skikk på leiligheten eller kan imponere en forretningsforbindelse.
I våre travle likestillings tider med et kjempe jag i karrierestigen på arbeidsplassen er det jo ikke alle som har tid til å finne seg en passende partner. Samtidig vil man jo ikke bruke mer tid på husarbeid enn hva gifte menn behøver, selvsagt med det resultatet at leiligheten sakt (eller raskt) forfaller og blir til et heller utrivelig sted hvor hybelkaniner er de snilleste dyra bland det biologiske mangfoldet. Hvorfor skal man lide selv om man er tilfeldig singel. Man må jo forresten opprettholde det sosiale livet til de andre på arbeidsplassen (de som er gift og som har tid) Spille tennis med sjefen, spille golf med de riktige forbindelsene, seiltur, besøk i baren etc etc
Man har rett og slett ikke tid til husarbeidet i vår travle hverdag.
Da er det fint å kunne ringe et nummer og leie seg en kone for en uke eller to, så hjemme blir i orden til neste party